Målsettingen er å gi en helhetlig presentasjon av faget sosialt arbeid. Presentasjonen favner alle nivåer – fra vitenskapsteori, relevante analytiske perspektiver og normative hensyn, til den konkrete praktiske situasjonen hvor sosialarbeidere bistår enkeltindivider, familier, grupper og lokalsamfunn i systematiske endringsprosesser. Med undertittelen En situert praksis menes at sosialarbeideres profesjonsutøvelse er plassert i ulike kontekster eller felt, hvor hensyn til de kulturelle og sosiale rammene hvor sosialt arbeid utøves, må vektlegges. Samtidig har boka et kritisk blikk på hvorvidt disse rammene gir sosialarbeidere tilstrekkelig handlingsrom til å utøve sosialt arbeid på en faglig forsvarlig måte. Sosialarbeidere har et tydelig samfunnsmandat som innebærer at de må fange opp, og kritisk reflektere over, brukeres utfordringer. Boka er ment som en refleksjon over, og et innspill til, hva som kjennetegner sosialfaglig kompetanse sammenlignet med andre helse- og sosialfaglige profesjoner. Forfatterne gir eksempler på hva som står på spill dersom den sosialfaglige kompetansen blir utkonkurrert i yrkesfelt hvor kompetansen deres er nødvendig, og hvor ingen andre kan erstatte dem.